Av og til kjenner jeg meg selv ikke igjen for tiden. Kjenner jeg er veldig nærtaken å sint inni meg fortid. Prøver det jeg kan å holde maska men er virkelig ikke alltid like lett. Jeg er mye svimmel å kvalm. Tror jeg går for mye å tenker på ting uten å dele dem med noen, for det er ofte det letteste. Og nå renner det litt etter litt over. Det blir jo alltid fult en gang. Kjenner det gjør meg bare enda mer stresset og presset. Men jeg skal ta meg sammen. Jeg skal bli flinkere å bruke programme å dele om feilene mine å ikke minst om tankene mine. Tror nok det er mye viktigere enn å gå rundt å late som at alt er i sjønneste orden.
Men først må jeg sove... god natt:)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar